Verden vil förgå

Text: Østen Kjørren • Musik: Hans Leo Hassler

Nå haver han i vrede
mot oss sin bue spent
At straffe synden lede
Så som vi har fortjent.
Da bæve må all jorden
Og hyle* slett** forfærd        *=yla(sv.) **=helt(sv.)
Alt for hans strenge torden
Og lynilds* skarpe sverd.        *=blixt(sv.)

Her så man elver bruse
Med vold og grusom makt
Her så man gård og huse
I grund slett* ødelagt.
Her så man grønne lunder
Samt aker, eng og jord
med vann og grus gå under
Ak! Skrekk og jammer stor.

Her strømme stor monne rinde
på tørre jord og land
hvor før var ei at finne
den minste dråpe vann
Men Gud det selv mon vite
hvor fra det kommen var
snart som i syndflods tide
det seg antegnet har.

Da hørtes alle vegne
alarm av jordskreds makt.
At folk snart måtte blekne
og nesten ble for sagt.
Der de om nattens tide
i tåke*, regn og sludd**      *=dimma(sv.) **=snöblandat regn(sv.)
med skrekk og megen kvide*        *=smärta(sv.)
mått’ fly på marken ut.

Da må hvert elemente
som oss før tjenligt var
stå likesom antente*        *=antänt(sv.)
til vrede åpenbar.
De alt må sammen blive
om allting skal bestå
men vil man et bort rive,
da verden vil forgå.